lørdag 5. desember 2015

Hauk i vind og regn.

5D MarkIII m/ EF70-200mm f/2.8L IS II USM. ISO 2000
Sist fredag ble nok en dag tilbrakt i bua. Dagen startet med regn, tåke og en hønsehauk som ble servert ringdue. Syns slikt ruskevær kan gi gode og fine stemninger i bildene.

7D Mark II m/ EF70-200mm f/2.8L IS II USM. ISO 2000.
7D Mark II m/ EF 70-200mm f/2.8L IS II USM. ISO 2000.
5d Mark III m/ EF 500mm f/4L IS USM. ISO 3200.
To voksne hauker har holdt seg på åteplassen i hele høst. De krangler stadig vekk og flere ganger har det kommet til fighter. Lysforhold og lukkertider har imidlertid gjort det vanskelig å få til bra bilder av disse heftige situasjonene.

Fredagens økt tok en brå slutt da hauken tilslutt klarte å rive ringduekroppen løs fra vingene som var festet i stokken. Dermed dro haukemor over alle hauger for å nyte måltidet i fred for fotograf, og ikke minst den andre hauken som mest sannsynlig er en større plage enn meg...

mandag 2. november 2015

The big ladies are back!



Da er femte sesong med egen åteplass igang. Åra går fort og det har etterhvert  blitt mange møter med hønsehauken. Hvor mange forskjellige individer vet jeg ikke, jeg vil anslå minst 30!

Det har blitt mange bilder også, tror jeg har nærmere 3000 i arkivet. Mange lurer på hvorfor jeg fortsatt bruker tid på dette, jeg lurer selv noen ganger også.

Tror vel gleden ved å betrakte (og fotografere) disse kraftfulle og karismatiske fugelne på nært hold er noe av svaret, og de facinerer meg fortsatt voldsomt. Samtidig er det en rekke andre ting som spiller inn. Det å sitte i bua mens natt går over til dag med forventninger om hva dagen vil bringe. Å gå opp den bratte lia i mørket, flere ganger i uka, med kjøtt og annen mat til småfugl og ekorn. Gå rundt å se etter skittstriper og andre tegn på at haukene har vært innom. Når det er vinter kan man se spor i snøen etter store vinger og kanskje tegn på at haukene har barket i sammen i en heftig slåsskamp om retten til maten.

Alle disse tingene er med på å bygge opp lysten til å bruke tid sammen med haukene når anledningen byr seg.

Legger ved noen bilder tatt nå i høst. Den voksne dama er fra åteplassen min (Bilde 1). Unghaukene er fra åteplassen til en kompis, han har lagt ned mye arbeid nå i høst og fått laget en dam med mulighet for speilinger. Var utrolig gjevt å få være med å fotografere hønsehauk som speiler seg i vannet, så tusen hjertelig takk!!


Slenger med et portrett av unghauken også, tatt med 7d mark II og EF 500mm. Spent på hva dere syns om skarpheten i dette bildet da jeg har hatt huset inne til justering hos fotocare pga.at jeg ikke var fornøyd med skarpheten det leverte tidligere.


torsdag 1. oktober 2015

Musvåk


Presenterer noen bilder  av en musvåk jeg traff i midten av september. Etter at en kompis hadde observert ferske skittstriper ved åtet sitt, måtte vi selvsagt ut for å hilse på "opphavsfuglen" til disse.

Vi var på plass i skjulet tidlig lørdags morgen. Etter et par timer dukket denne flotte musvåken opp. Skeptisk og forsiktig satt den lenge utenfor fotohold. Tilslutt våget den seg ned foran skjulet, og vi fikk bildene våre. Alltid stas når man får kroknebb på nært hold.





onsdag 17. juni 2015

Vinter eller vår?


En fjelltur i juni blir sjeldent feil når man snakker om fuglefoto. Sist helg ble fotoutstyr pakket og kursen satt mot et fjellområde i Rauland i Telemark.

Var spent på snøforholdene da veien innover ble åpnet  for få dager siden. Etterhvert som subaruen la fler og fler høydemeter bak seg dukket kong vinter sannelig opp. I fjellsidene lå det uvanlig godt med snø med tanke på at vi er langt ute i juni. Endel lå også igjen nede i fjellbjørkeskogen og myrområdene som skulle være min boltreplass lørdags ettermiddag, og søndags formiddag.

På tross av dette var de faste langdistansetrekerne på plass. Det er alltid trivelig å hilse på blåstrupa. Hannene synger intenst og vakkert og utseende er det heller ingen ting å si på.




Gjøken er som alltid til stede her inne i fjellet og høres fra flere steder. Jeg får etterhvert lurt inn et par individer og får dem etterhvert der jeg vil.


Etter hvert som kvelden siger på blir det tilbredning av middag og kaffekoking. Teltet står klart og jeg nyter den flotte kvelden med bålkos, fargesprakende himmel, og lyder fra lirype, enkeltbekkasin og mange andre fjærkledde skapninger.




Etterhvert er det tid for soveposen og noen få timer på ryggen. Allerede 0315 er jeg våken og det begynner å lysne. Når jeg krabber ut av teltet er det jaggu rim på teltduken og en kald nordvest feier over terrenget. Etter mat og kaffe er jeg klar til å prøve meg litt på gjøken igjen. Har gjort klart en plass med fine sitteplasser og stolkamo kvelden i forveien. Idet morralyset slår inn sitter jeg klar i kamoen. Til tross for bra respons dagen før er det idag ingen gjøker som vil la seg lokke inn.

Vinden blir hardere og hardere og gjentatte forsøk på gjøk og andre arter blir resultatløse. Bestemmer meg etterhvert for å pakke sammen og sette kursen mot hytta til foreldrene mine som ikke ligger så langt unna.

På veien blir to lavskriker lokalisert rett ved veien. Det viser seg at det er et kull her med 2 voksne og minst tre nyutfløyne unger. Blir noen bilder, men de er ikke så samarbeidsvillig som lavskriker noen ganger kan være.


Rett før ankomst hytta stopper jeg ved ei hul osp, som så mange ganger før sparker jeg i stammen, eneste forskjellen denne gangen er at det faktisk dukker opp et lite forskrekket hode med knallgule øyne i hullet. Perleugla stirrer overrasket ned på meg men vurderer raskt at denne tobeinte fyren ikke utgjør noen fare og forsvinner inn i mørket igjen. Mulig den hadde unger nede i treet, men det kan også bare være et dagleie, eventuelt en hann som okkuperer en fremtidig reirplass til neste smågnagerår.


På hytta blir det litt mat og en cowboystrekk på sofaen før kursen settes hjemover. En rask men absolutt vellykket tur er over. Selv om vinteren ikke har sluppet helt taket inne på fjellet er det nok siste krampetrekning får vi håpe.




mandag 4. mai 2015

Vandrefalkene har landet


I slutten av mars ankommer vandrefalkene sine faste hekkelokaliteter i bratte berg og fjellsider.

Når begge fuglene er på plass blir det liv i leieren. Kurtise, oppvisningsflukt, skriking og ikke minst parring skal gjennomføres før falkene kan starte på nok en sesong med oppfostring av nytt ungekull.

Fantastisk å betrakte og fotografere denne fuglen som nå ser ut til å ha en voksende og livskraftig bestand. Går vi ca. 30-40 år tilbake var situasjonen dramatisk for vandrefalken og arten var nær utryddet her til lands.

Heldigvis har miljøgifter som bl.a. DDT blitt forbudt, og takket være en formidabel innsats gjennom "prosjekt Falk", som var et norsk/svensk avlssamarbeid, har vandrefalken igjen besatt mange av de gamle hekkeplassene rundt om i landet.

Det er naturopplevelser på øverste hylle å kunne sitte å følge falkene på nært hold. En føler ærefrykt og blir ydmyk når en får slike møter...

De tre første bildene viser hunnfalken, mens de tre siste er av hannen.










mandag 30. mars 2015

Skogdue


Sist søndag ettermiddag ringte en fotokompis mens jeg var i bilen på vei hjem fra de dype skoger. Jeg hadde vært oppe siden kl 0300 og sittet i fotoskjul siden kl 0430 og var av den grunn rimelig trøtt i trynet.

Han kunne fortelle om opptil tre skogduer som hadde vært innom foringa hans jevnlig de siste dagene.

Lysten til å feste denne etterhvert ganske sjeldne fuglen til brikka var større en lysten til å komme fort hjem til dusj og sofa.

Etter ankomst på Gunnars innebygde veranda ble fotoutstyr rigget og tredd ut mellom gardiner med særdeles dekorative dompapmotiv. Med varme i taket og kaffe på termos ble ikke ventetiden lang.

Etter kort tid dukket flere ringduer opp og midtveis ned i første kaffekopp satt plutselig skogdua der også.

Den var i konstant bevegelse og gikk rastløs rundt mens den spiste. Bilder tikket inn på brikka og jeg fikk etterhvert en serie hvor omgivelser og bakgrunn var ganske bra.




tirsdag 17. februar 2015

Hønsehauk på due


Vinterens åtesesong har vel vært et lite antiklimaks i forhold til de to siste. Hønsehaukene har vært regelmessige gjester fra slutten av november, og 2-4 individer blir observert hver eneste økt.

På tross av trofaste hauker er det liksom ikke noe fart eller action denne vinteren. Tidligere har det gjerne vært slåsskamper og kniving om å "eie" åtet fuglene imellom og dette har gitt muligheter for litt flukt og actionfoto. Denne vinteren er det stort sett bare en fugl som spiser uforstyrret et par ganger iløpet av dagen og det blir jo litt ensformig i lengden.

For å få litt annen setting og variasjon i bildene ble ei død bydue surret fast på stubben sist lørdag. Her følger en liten serie fra haukens duelunch:





torsdag 12. februar 2015

Våkene i Gjerpensdalen


En fjellvåk ble jevnlig observert i Gjerpensdalen ifjor høst. Når våken stadig dukket opp på artsobservasjoner utover i desember bestemte vi oss for å gjøre et hederlig forsøk på å få fotografert denne flotte rovfuglen som må sies å være en sjelden overvintringsgjest på våre kanter. En fotokompis hadde tilgang til ei bu som kunne benyttes som skjul, og jeg hadde tilgang til kjøtt.

Etter kunn få dager med foring var det to spente karer som satt klare i bua en lørdags morge midt i desmber. Gleden var stor da våken ganske snart dukket opp, men den virket rastløs, og ville ikke ned på åte eller de nærmeste sittegaddene umidelbart. Grunnen til dette var mest sannsynlig at det var lørdag, fint vær, og mye folk som var ute i nærområdet. Fortvilelsen nådde sitt klimaks når vi skimtet en jogger i det fjerne. Han hadde kurs rett imot oss og etter noen minutter var han kunn få meter fra oss.

Min "wingman", Børre, gjorde det eneste riktige: gløttet resolutt på døra, stakk sitt skjeggete fjes ut og stirret mosjonisten inn i øynene med et blikk som ville slått selveste Lars Monsen i bakken momentant.

Mosjonisten ble først rådvill og forvirret,  men så skjedde alt lynkjapt. Han bråsnudde og la ut i noe som må karakteriseres som et heftig intervalldrag over jordet. Tiden han brukte på returen var intet mindre enn imponerende.

De korte dagene i desmber går fort, heldigvis kommer fjellvåken tilbake før sola dupper under horisonten. Vi er storfornøyde over å kunne fotografere denne flotte fuglen på nært hold og på sittegadden vi hadde satt opp til ære for den.




I begynnelsen av februar sitter vi atter i bua. Fjellvåken har vært observert jevnlig hele vinteren, og senest for to dager siden,  forhåpningene er derfor utvilsomt til stede.

Timene går og ingen fjellvåk dukker opp, lyset er til tider eventyrlig fint men ingen våk poserer foran oss. En rev svinser rundt på jordet i nærheten, ved et tilfelle er den helt borte på åteplassen og forsøker å stjele med seg det ene åtet. Plystring og banking fra bua får den til å slippe kjøttstykket.


Etter mange timer hvor kunn kråkefugl og rev har vist seg, lander en stor fugl i ei bjørk litt nord for oss. Etter en liten stund går det vi tror er fjellvåken på vingene og setter kursen mot oss. "Fjellvåken" viser seg imidlertid å være musvåk, men hva gjør vel det, musvåken er jo heller ingen vanlig vintergjest hos oss.

Våken kommer etterhvert inn på gadden og sitter lenge før den går ned på åtet. Vi får mange bilder og er veldig fornøyde med at dette prosjektet ga uttelling med både fjellvåk og musvåk på bra fotohold. En drøm hadde selvsagt vært å fått begge to i en fight e.l. men det får bli en annen gang.




søndag 25. januar 2015

Stor jeger i lite format.


Denne helgen fikk jeg gleden av å være med en fotokompis til et skogsområde hvor ei spurveugle har hatt tilhold en god stund.

Ugla har holdt seg mye rundt et hogstfelt og lørdags formiddag tok det ikke lang tid før vi oppdaget den formidable jegeren i karakteristisk positur i toppen av ei gran.
 

Timene gikk og vi fikk gleden av å ha ugla rundt oss mesteparten av dagen.


Høydepunktet var utvilsomt når vi fikk den vakre ugla på nært hold med ei mus i klørne noen få sekunder. Etter dette satte den trolig kursen mot et hult tre hvor musa ble lagret. Spurveugla lagrer nemlig "overskuddsfangsten" til eventuellt dårlige tider og kan da nyte godt av tidligere fangst hvis det kniper.