Regjeringsskifte



Den nye regjeringssjefen.


Midtveis i min andre "hønsehauksesong" må jeg bare innrømme at aktiviteten i høst/vinter har vært vanvittig bra. Jeg har med sikkerhet hatt fem ulike hønsehauker nede på åta. En voksen hunn, 1 voksen hann og tre unghauker, derav 2 hunner og 1 hann. Har hatt haukebesøk hver eneste dag jeg har sittet, såklart varierer aktiviteten fra gang til gang men de fleste øktene har vært preget av minst 2 hauker som er nede på åta flere ganger i løpet av dagen.

Hønsehauken er derimot ingen selskapelig fugl, den vil gjerne ha åta for seg selv. Tidligere i vinter var det den voksne hunnen som regjerte mens den unge hannen stjal litt tid på åte innimellom før den ble jaget. For ca. 14 dager siden dukket imidlertid en stor ung dame opp. Hun er lett gjennkjennelig på det lyse ansiktet og den kraftige hvite øyenbrynsstripa. Hun dominerer totalt og tillater ingen andre hauker å røre åta. De andre haukene prøver seg stadig men hun bevokter plassen fra morgen til kveld. Avskjærer arrogant den som måtte prøve seg og skrik, skrål og vingebaks høres stadig inne fra skogen mens hun setter dem på plass.

Målbevisst dame.

Vakker dame i flukt.

Mett og rett før takeoff.



Den flotte gamle hunnen er degradert. Tror ikke hun risikerer en skikkelig kamp med den unge aggresive. Utfallet kan bli fatalt.


Selv om haukene har vært flittige og aktive gjester er det ikke til å stikke under en stol at det innimellom blir laaaang ventetid før det skjer noe. Ofte sitter hauken å spiser i flere timer, eller sitter i et tre 100 meter unna og passer på eller venter på neste bespisning. Da kan det være veldig greit å ha andre motiver å jobbe med. Ekorn, småfugl, skriker og flaggspett er derfor kjærkomne og underholdende gjester. Samtidig varsler de umiddelbart når hauken er i bevegelse, da er det bare å skifte modus over til innflyging/fluktbilder så raskt som mulig.

Opptil 5 ekorn er inne på foringa samtidig. Lager liv og røre. En gang jaget hønsehauken ekornet inn i doghouset. Den satte seg liksågodt til å knekke solsikefrø før den forsvant ut igjen.

På haukens gadd. Skulle gjerne hatt hauken her i dette lyset.

En liten luftkamp utkjempes.

Tittei...

Flaggspettdama holder utkikk.

Stillitsen er en utrolig vakker og fargerik fugl. En flokk på opptil 20 individer har holdt seg på foringa i vinter.

Stillitsen pynter opp i et allerede vakkert vinterlandskap.

Liker seg best på bakken men innimellom poserer de et kort øyeblikk på en lagelig kvist.

Da gjennstår det å se hva resten av sesongen bringer. Spennende å se hvor lenge haukene blir i området. Har tenkt å plassere noe åte på andre siden av kamoen. Mindre lys her men litt annerledes miljø med mer barskog. Greit med litt variasjon. Har også et lite håp om at musvåken kommer innom utpå vårparten, det vil tiden vise...

60 timer i doghouse

Etter et relativt raskt regnestykke viser det seg at ca 60 timer er tilbrakt i "bikkjehuset" fra haukene ble faste gjester rundt 20. november, og til årsskiftet.

Det er jo unektelig mange timer og temperaturen har jo vært nærmere 10 kalde på det værste. En liten gassovn har vært varmekilde. Butanblandingen liker seg ikke når det blir minusgrader så en flaske oppbevares på kroppen hele tiden og må byttes hyppig når det er skikkelig kaldt. Jeg ser nå behovet for noe bedre komfort når jeg tilbringer så mye tid der. Planlegging med ei lita isolert bu med noe større plass og bedre fasiliteter kverner i bakhodet, og jeg håper jeg får realisert dette før neste sesong.

Uansett kumerlige forhold, det har vært en utrolig bra sesong. Jeg har hatt minst tre forskjellige hauker på åtet i vinter og aldri mindre enn to på samme dag. Det har vært flukt, slosskamper og stillingskrig så jeg har fått mange nye og flotte opplevelser. Noen av dem er også blitt festet til brikka.

Fluktbilder er vel det vanskeligste innen fuglefoto, hauken er intet unntak, man er avhengig av at den kommer inn fra riktig posisjon, at det er nok lys, og ikke minst, følge den i søkeren samtidig som fokuspunktet treffer der det skal.

 

 

 

Hønsehaukene har et sterkt eierskap til åteplassen. Voksenhauken er sjefen og når hun ikke spiser sitter hun i nærheten nesten hele dagen og passer på. Kommer unghauken ender det som regel med konfrontasjon og stillingskrig som den voksne har vunnet de siste gangene. Unghauken er raskt på pletten når den voksne er uoppmerksom eller ute av syne så det blir mat på begge.

Bruser med fjøra, unghauken sitter å skriker noen meter unna.

En ravn flyr over, her må åtet dekkes til slik at ravnen ikke stjeler av lasset.

Utlagt kaie faller i smak og unghauken...

...og voksenahuken sier heller ikke nei takk til fuglekjøtt.

Man blir unektelig litt sliten og trøtt av å sitte så mange timer over en forholdsvis kort periode. Påla derfor meg selv en liten pause etter siste økt 1. nyttårsdag da jeg merket at motivasjonen var litt laber.

Avslutter med noen miljøbilder og gleder meg til førstkommende helg, da er nemelig pausa over ;)